(Nettavisen): Vi nordmenn er verdensmestre i å pusse opp, men nå må vi også tenke energismart.
– Det store spørsmålet blir å vite hva du skal gjøre for å få en god «klassifisering», sier administrerende direktør Grete Meier hos Privatmegleren til Nettavisen.
Et nytt EU-direktiv er på full fart inn i norske hus og bygg, med karakterskalaen A-G, hvor A er best. En god «energikarakter» betyr at boligen din bruker lite energi og har lite klimautslipp.
Alle i energiklasse F og G skal løftes én karakter opp. I 2050 skal alle bygg være nullutslipp.
Har selv pusset opp: – Kjempevanskelig
– De færreste skjønner hva som skal til. Vi har pusset opp hjemme hos meg nå, og jeg tipper vi er på et «C-nivå», altså midt på treet. De som klarer å komme på «A-nivå» er ingeniører med spisskompetanse innenfor alle mulige «duppeditter», hvor du klarer å spare og har skjønt hvordan du skal isolere alt.
Altså de færreste av oss:
– Så her må vi få mye tydeligere regler og rammer, så vi vet hva som skal gjøres.
Hele 28,5 prosent har energikarakter G i Norge, kun 0,82 av norske boliger har energiklasse A. ifølge Enova.
– Du er jo det vi kaller «ekspert», og likevel er det altså så vanskelig?
– Ja, det er kjempevanskelig! Det er nesten umulig å klare å få «A»; da må fjernvarme, varmepumpe, solceller, isolering, spesielle vinduer – samt alle mulige duppeditter som gjør at man sparer på lys og varme i alle rom.
– Dette er ikke mulig å oppnå uten å være «helt spesiell», mener Meier.
Gjorde om bedehus til enebolig: – Vi gikk med stor klump i magen
– Sparer strøm
– Hvor viktig er det å oppnå klassifisering av «A»?
– Jeg vil ikke si det er så viktig, men det som er viktig, er at vi trenger mer energi. Også i industrien. Derfor må vi ta grep overalt. Det å få mer energieffektive boliger, gjør at vi sparer strøm og penger. Bonus er også en bolig som er mer behagelig å leve i.
Hun mener mange bør si seg fornøyd med å klare en oppgradering, til eksempelvis nivå «C».
– Da har vi gjort en kjempeinnsats for landet vårt ved å spare energi, samtidig som vi bor bedre.
– Bedre merking
Ifølge Meier trenger vi takster som gir mye tydeligere merking på hva som er energilekkasjer i hus.
– Dermed kan vi som jobber i boligmarkedet hjelpe boligeiere og -selgere på en helt annen måte enn i dag.
EU krever altså at energiforbruket går ned i bygningsmassen. Det er forventet at Enøk-forhandlingene er klare til jul.
Meier frykter mest hvordan vi skal følge direktivet hvis vi ikke får en tydeligere instruks.
Hun er også helt tydelig på at her trengs både motivasjon, hjelp og subsidier fra myndighetene for at vi skal komme i mål.
Færre vil ha finansieringsbevis - boligprisene fortsetter ned
Sammenligner med elbiler: – Må få drahjelp
– Hva synes du, er det i dag for dyrt å installere gode, energieffektive løsninger i de norske hjem?
– Ja, i dag er det for dyrt! Vi må se på om det skal innføres tilskudd eller momsfritak, jeg bryr meg ikke så mye om du kutter skatter eller gir tilskudd, for det går til syvende og sist inn i samme potten. Men vi må drahjelp, akkurat slik elbilene fikk i sin tid.
– Men dette er mye dyrere enn å se på bilmarkedet, legger Meier raskt til.
