Moss fyller 300 år, Rygge kirke 900 år og Moss og Rygge ble til en kommune. Vi entret det nye året med brask og bram og med felles feiring på Kirketorget. Starten på det nye året og vår nye kommune gikk over all forventning. Vi gledet oss til alt som lå foran oss både av festivitas, men også det å jobbe sammen i og for den nye kommunen. Jeg tror alle visste at utfordringene lå der, men sammen skulle vi løse disse og jeg sa flere ganger at når vi trer inn i 2020 da starter virkelig jobben med den nye kommunen. Det var ikke mange måneder vi fikk i den nye kommunen vår da alt ble endret. I løpet av noen uker opplevde vi det største inngrep i våre liv siden krigen. Det var overveldende - alt annet ble lagt bort. All tid og ressurser ble brukt på epidemien og hvordan dette skulle håndteres og alt og alle ble rammet. For å si det mildt virket jubileum og bygging av ny kommune ganske så fjernt.

Her i Moss har vi hatt et beredskapsteam og kommuneoverleger som tidlig forstod alvoret og var rekordtidlig ute med tiltak. Moss var en av de første kommunene med egen koronalegevakt (interkommunal). Dette var viktig med tanke på smittespredning og oversikt over omfang og smitte. Det ble ganske tidlig gjort erfaringer på at tilgang til smittvernsutstyr kunne bli et problem. Viruset er veldig smittsomt og omfattende smittvernutstyr er påkrevd. Fordelingsnøkkelen med at 70 prosent av smittvernutstyr skulle til våre sykehus og resten til kommunen vil bli gjenstand for stor debatt. Vi opplever at det er kommunene som er i førstelinja og som utfører både testing og oppfølging og derfor burde vi vært prioritert høyere, mener jeg.

Det var ikke mangel på tilbud om hjelp for å skaffe nok smittevernsutstyr og jeg vil takke mange av våre lokal næringsdrivende og innbyggere som tok initiativ til dette. Noen få useriøse henvendelser fikk vi, men de var absolutt i mindretall. Vi fikk også tilbud om å låne lokaler og overnattingssteder. Vilje og ønske om å bidra har vært og er imponerende. Det går ikke å skrive om denne situasjonen uten å trekke fram alle våre lærere, sykepleiere, helsefagarbeider, leger, barnehagelærer, vernepleiere ja alle våre ansatte som «er kommunen». Uten dere hadde det vært veldig annerledes og særdeles vanskelig. Dere har vært med på å holde «hjulene i gang» og holdt mot og håp oppe. Det har ikke vært lang vei fra planlegging til utføring og samarbeid mellom kommunen og fagbevegelsen. En felles forståelse av situasjonen tror jeg har vært av avgjørende betydning.

Innsatsen og vilje til å være med å bidra for å redusere smitte i samfunnet har vært formidabel. Vi har støttet opp om både nasjonale og lokale retningslinjer og påbud. Rett og slett en dugnadsinnsats jeg aldri har opplevd og vi hadde nok ikke vært der vi er i dag uten denne innsatsen. Vi er nå inne i en fase hvor vi sakte, men kontrollert åpner opp igjen. Med den innsatsen som ligger bak oss er jeg optimist, men vi må nok belage oss på at det meste vil bli litt annerledes i 2020 og at en rekke tiltak vil fortsette i lang tid. Den fellesdugnaden vi har opplevd både nasjonalt og lokalt vil nok bli gjenstand for evaluering og sikkert også forskning i årene framover. Jeg er overbevist om at daglig informasjon både nasjonalt og lokalt har vært en viktig faktor, men også at vi politisk ble enige om å legge bort partipolitikk og stå sammen. Det at partiene på Stortinget gikk først ut med dette gjorde det enklere for oss lokalt. Alle de politiske partiene i Moss har hele veien ønsket å bidra og støttet opp under tiltak og retningslinjer som er gitt av enten nasjonale og/eller lokale myndigheter.

Det har også vært viktig at Moss kommune hele veien har hatt kontakt med vårt lokale næringsliv, handelsstand, gårdeiere, LO, NHO og andre organisasjoner. Gjennom faste møter har vi kunnet samarbeide om konkrete tiltak og ikke minst at tiltakene treffer riktig. Vi fikk tidlig på plass et trepartssamarbeid og tenker at dette skal vi fortsette med framover også.

Vi klarer ikke helt ennå å se de omfattende konsekvensene av denne epidemien. Regjering og Storting har vedtatt en rekke tiltakspakker som vi får håper treffer riktig. Men allikevel er jeg bekymret for hvorvidt vi som kommune får dekket de utgiftene vi har hatt og selvfølgelig inntekter som har gått tapt. Kommuneøkonomien var ikke spesielt god før korona og garantert så er den blitt forverret. For Moss og for hele Norge. Konsekvensene vil vi merke, men uten full kompensasjon fra regjeringen er jeg redd det venter omfattende innsparinger/kutt i kommunale tjenester i årene som kommer. Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i dag og jeg er dessverre ikke mindre bekymret.

Det er fortsatt mye som er uavklart og vi er ikke i mål med å håndtere det vi står midt opp i. Vi må være forberedt på en ny smittebølge. Vi skal i gang med å teste 5 % av våre innbyggere (2500 i uka) – utgiftene fortsetter å løpe og det uten at vi har fått garanti om kompensasjon som dekker disse.

Vi har et ansvar for våre innbyggere og det tar vi – jeg håper stat og regjering anerkjenner dette og følger opp med «friske midler» og tiltakspakker. Dette vil være avgjørende for vårt lokalsamfunn og hva vi klarer å gi av tjenester. Vi ønsker å fortsette å forebygge blant barn, unge og eldre. Vi vil ha et sunt næringsliv som er i stand til å beholde, men også skape nye, trygge arbeidsplasser.

Mitt håp nå er at Stortinget gir en garanti for at faktiske merutgifter og inntektstap blir dekket fullt ut. Vi kommer til å gå ut av 2020, tror jeg, med mange rutiner som er blitt endret. Flere digitale møter, forhåpentligvis økt bruk av vårt lokalsamfunn i form av handel, service og rekreasjonsområder. Solidaritet, samhold og fellesskap har fått en større plass i vår hverdag og vi opplever økt samarbeid både lokalt og regionalt.