Byer på størrelse med Moss har vedtatt, eller er i ferd med å vedta trafikale bypakker. Jeg nevner Bodø, Ålesund, Haugesund, Vestfoldbyene, Arendal/Grimstad og Nedre Glomma (Fredrikstad/Sarpsborg).

Bypakkene delfinansieres ved bruk av bompenger. Et flertall i kommunestyrene i disse byene har sett nødvendigheten i at lokalsamfunnet stiller opp i et økonomisk spleiselag, for å få slutt på årelang frustrasjon med bilkøer, luftforurensing og utfordrende fremkommelighet for gående og syklende.

En bypakke har følgende formål;

- planlegge for en klima- og miljøvennlig byutvikling,

- bedre kollektiv framkommelighet.

Vi snakker om tiltak og forbedringer som kommer hele lokalsamfunnet til gode.

Bypakkene forutsetter at de lokale partene (kommune, fylke og stat) også må forplikte seg til å arbeide for et nullvekstmål for trafikken. Belønningen er statlige tilskuddet som skal benyttes til mindre investeringer i gang- og sykkelveier og bedre fremkommelighet for bussene.

Innbyggerne og næringslivet i Moss har slitt med trafikale utfordringer i lang tid.

· RV 19 mellom fergeleiet og E6; en «europavei» som deler byen i to. Staten har ansvaret.

· Patterød; av og påkjøring mellom RV19 og E6. Statens ansvar.

· En innsnevret kanalbro som gir redusert fremkommelighet. Østfold eier broen og Helgerødgaten.

· Tigerplassen har økende trafikk i krysset Oslovegen og Verket-området. Fylket har ansvaret, Moss et medansvar.

· Rushtrafikken i Ryggeveien, som er en vei uten kollektivfelt. Ryggeveien er en fylkesvei.

· Veiene i Moss har så å si ingen kollektivfelt. Bussene stamper i samme køen som øvrig nærings- og personbiltrafikk. Store deler av veiene er dessuten uten sykkelfelt.

Når det gjelder ny RV 19 mellom fergeleiet og E6, så har staten helt siden 1999 vært krystallklare på at finansieringen skal deles mellom staten og brukerne av veien; tidligere signaler er en statlig andel på cirka 35% av kostnadene. Bystyrets oppgave er å arbeide for at statens andel økes betraktelig, og at brukerne av Bastø Fosen bidrar med resten i form av bompenger.

Det at Moss huser både fergeleie og RV 19 med de ulempene det er for byen, burde være tilstrekkelig for at lokalsamfunnet slipper bompenger.

Østfold fylke har fått dårligere økonomi etter oppsplittingen av Viken. Fylket har i tillegg et stort etterslep på vedlikeholdet av egne veier. Fylket har en lang liste, deriblant ny bro mellom Kråkerøy og Kjøkøy

Østfold fylkeskommune sier at en ny kanalbro derfor må konkurrere med andre helt nødvendige veitiltak i fylket. Fylket sier også at en ny kanalbro kan være raskere på plass, dersom lokalsamfunnet bidrar med bompengefinansiering.

I Moss Avis 11. april sies det i klartekst at fylkeskommunen krever en snarlig avklaring fra bystyret om bompengefinansiering, før det prosjekteres videre med en ny kanalbro. Dersom Moss sier nei, blir prosjektering av ny kanalbro sannsynligvis satt på vent.

Næringslivet og innbyggerne i Moss har etter mitt syn følgende valg:

1. Dersom vi snarest mulig ønsker å redusere køene ved å gi kollektivtrafikken bedre vilkår, samt å bedre trafikksikkerheten og redusere luftforurensinger, må bystyret vedta en trafikal bypakke, slik som alle andre byer har gått inn for?

2. Eller skal vi la partiene i bystyret som krever at staten og fylket skal dekke alle kostnadene, vinne fram med sitt syn?

Da vil følgende skje: Arbeidet med ny kanalbro skyves inn i fremtiden. Arbeidet med ny RV 19 settes på vent. Moss kommer til å slite med køer og dårlig trafikksikkerhet i lang tid fremover. Det fortsetter å være slik det er nå!

Jeg vil sterkt anbefale at bystyret nå handler som «sunnmøringer». Brette opp ermene, få ting gjort og inngå et samarbeid med fylkeskommunen om et spleiselag slik at vi kan få en ny kanalbro på plass innen 2028. Ett av målene for disse samtalene må være at fylkeskommunen bidrar mer enn de 18% som fylket opererer med i Moss Avis den 11.04.

Et fylkeskommunalt bidrag på 18% gir gjennomsnittlige årlige bompengekostnader på cirka 3 500 avhengig av nedbetalingstiden på lånet.