Forslaget i Asker kommune om å redusere den kommunale formueskatten skaper sterke reaksjoner over hele landet. Asker kommune kan tjene på dette økonomisk, ved å trekke til seg nye innbyggere med høy inntekt og formue, fra andre kommuner. Det vil reduserer skatteinntektene, ikke bare i de kommunene som disse innbyggerne flytter fra, men også i det store flertallet av kommuner som er avhengige av skatteutjevning. Dess flere kommuner som fjerner den kommunale formueskatten, dess lavere blir de samlede kommunale skatteinntektene, og dess mindre blir det til skatteutjevning.

Denne våren har regjeringen en gylden anledning til å skjære gjennom og stoppe dette kappløpet mot reduserte kommunale inntekter. Regjeringen skal legge frem forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Det er staten som bestemmer hvor stor andel kommunene skal ha av personskatten på inntekt og formue. Kommunenes andel kan forandres, uten av den samlede personskatten på inntekt og formue blir forandret.

Inntektssystemutvalget har utredet forslaget til nytt inntektssystem for kommunene (NOU 2022:10). Utvalget mener primært at satsene for kommunenes andel av skatt på inntekt og formue bør være faste satser, og at kommunene ikke bør ha mulighet til å endre disse. Utvalget foreslår at den kommunale formueskatten halveres. Det betyr ikke at utvalget foreslår å redusere de kommunale skatteinntektene. Utvalget foreslår at kommunenes andel av inntektsskatten økes tilsvarende, slik at de samlede skatteinntektene for kommunene ikke blir forandret.

Formueskatten er i dag på 1,1 prosent for formuer over 20 millioner kroner. Av dette går 0,7 prosent til hjemkommunen for den formuende, og 0,4 prosent til staten.

Dette forslaget fra inntektssystemutvalget er et Kinderegg:

  • Forslaget setter en effektiv stopp for kappløpet til Asker og Bø mot reduserte kommunale inntekter. Et slikt kappløp er det vi trenger minst av alt nå. Over hele landet er det behov for å øke kommunenes inntekter for å sikre velferdstjenestene.
  • Forslaget gir alle kommuner mer forutsigbare inntekter. Formueskatten varierer mer enn inntektsskatten fra år til år, og reduserer muligheten for langsiktig kommunal planlegging og god økonomistyring.
  • Forslaget styrker økonomien i skattesvake kommuner, som sliter med å kunne yte gode nok velferdstjenester til innbyggerne.