Dagens barn og unge vokser opp med skjermer; introduksjon av IPAD i barnehagen, egen IPAD fra 1. klasse og smart-telefon fra 6-9 års alder. Hva gjør det med barna og ungdommene våre?

Det er flere forhold som tilsier at tilgang til mobil, med alt det fører med seg, ikke har noe i en skolehverdag å gjøre, i hvert fall ikke inne i klasserommene. Etter noen års nøling har derfor svært mange barne- og ungdomsskoler innført forbud mot bruk av mobiltelefon i klasserommene. At tilgang til mobil i timene går ut over undervisningen og læringen burde være mulig for enhver å forstå. Elevene som i klasserommet bør ha sitt fokus mot læring og sosialt fellesskap, mister konsentrasjonen ved å ha tilgang på telefonen. Mobiltelefonen er en kilde til dårligere konsentrasjon, avsporinger og avbrytelser og reduserer læringsutbyttet i timene.

Den relativt ferske kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun kom i februar 2024 med følgende tilråding. Hun slutter seg til følgende anbefaling fra Utdanningsdirektoratet: Utdanningsdirektoratet anbefaler at mobiltelefonen skal ut av klasserommene både på barneskole, ungdomsskole og videregående skole. De mener også friminuttene bør være mobilfrie på både barne- og ungdomsskolen.

Som forelder tenker jeg: Endelig en politiker som tør å ta tak i dette. Hvorfor har ingen politikere tatt tak i dette før? Anbefalingen blir tatt godt imot både av lærerorganisasjoner og foreldre, som tydeligvis trenger hjelp til å sette grenser for mobilbruken til sine barn og ungdommer. Norske barn får mobiltelefon tidligst i Europa. Norge er et av landene digitaliseringen i skolen (og samfunnet ellers) har kommet lengst. Norske barn gjør det stadig dårligere på PISA-undersøkelsen (2022) i lesing, matte og naturfag. Stadig flere elever presterer på det laveste mestringsnivået på alle de tre fagområdene. Norge er blant de land i Europa hvor nedgangen i barn og unges prestasjoner går mest ned. Hele 41 % av elevene våre presterer på det laveste mestringsnivået på minst ett eller flere av de tre fagområdene som undersøkelsen gjelder. Det er naturlig å stille spørsmålet om dette har sammenheng med digitaliseringen og mobilbruk.

Dagens moderne samfunn er i ferd med å bli gjennomdigitalisert. Det legges opp til at det meste skal styres via en app på mobiltelefon. Voksne tar mobiltelefonen for gitt og det meste kan ordnes ved hjelp av en smart mobiltelefon. Det er nesten som om mobiltelefonen er en forlengelse av ens egen kropp og daglige fungering. De fleste voksne ville ikke fungere uten mobiltelefon i dagens samfunn og redusert tilgang på den fører umiddelbart til abstinens. Mobiltelefonbruk er svært avhengighetsskapende for de fleste som bruker den (undertegnede inkludert). Det er da ikke vanskelig å forstå at barn og ungdom har enda vanskeligere for å legge telefonen vekk enn voksne.

Foreldres ønske om å vente med å gi barna mobil eller sette grenser for barnas bruk møter sterke protester fra barna selv og gruppepress ved at barna viser til at alle andre har mobil og får lov til å bruke den fritt, f. eks ved tilgang til sosiale medier som SnapChat og TikTok. Foreldre, hvor de fleste er i jobb, er slitne når de kommer fra jobb og orker ikke ta denne kampen og gir etter for presset fra barna. Foreldre er også redde for at deres barn skal falle utenfor. Ifølge Medietilsynet (2022) har 17 % av alle 7-åringer fått mobil og 93 % av alle barn mellom 9 – 11 år har egen mobil.

Smarttelefoner åpner for bruk av sosiale medier. Halvparten av 9 – 10 -åringene i Norge er nå (2022) på sosiale medier som SnapChat og TikTok. Foreldre forstår at barna blir eksponert for innhold på sosiale medier som de ikke er modne nok til å håndtere. Tilsvarende blir barna utsatt for uheldig innhold som grov pornografi og grov vold ved enkle internettsøk.

Jeg snakket nettopp med tre 20-års gamle gutter, som jobbet på SFO i Bærum. De fortalte at det var sjokkerende ting barn ned i 8-10 års alder så på og fortalte dem om. Disse unge menn, som selv er en del av mobilgenerasjonen, svarte bekreftende på mitt spørsmål om det burde være høyere aldersgrense for barns bruk av mobil og sosiale medier. For sosiale medier mente de at aldersgrensen burde være 16 år og håndheves. Hvordan kan man håndheve en aldersgrense på sosiale medier? Dette finnes det tekniske løsninger for, f. eks gjennom innlogging med bankID. I dag er aldersgrensen 13 år for overnevnte sosiale medier, men aldersgrensen håndheves ikke. Halvparten av dagens 9 – 10 – åringer er på sosiale medier i dag.

Når 9-10-åringer etterspør anti-rynke krem og andre hudpleieprodukter beregnet på voksne/eldre kvinner, bør varselbjellene ringe kraftig. Når overgrepsmottakene får henvendelser fra stadig yngre barn som har vært utsatt for voldelige seksuelle overgrep fra andre barn/ungdommer, bør også varselbjellene ringe kraftig.
Barn som bankes opp mens det filmes og eksponert på sosiale medier burde også få noen og enhver til å forstå at nok er nok. Noe må gjøres. Samfunnet har plikt til å beskytte barn og ungdom mot dette.

Barn og unge har aldri vært så nervøse, utsatt for angst og slitt like mye psykisk som de gjør i dag. Mobbing på sosiale medier, spesielt blant jenter, er et kjent og omfattende problem og med på å bidra til disse problemene. Bør ikke dette alene være grunn nok til å regulere/stramme inn barn og unges bruk av mobil og sosiale medier? Vi foreldre ønsker vel det beste for barna våre?

Barn bruker mellom 2 og 4 timer på skjerm hver dag utenom skoletid (2023). Hvert fjerde barn bruker 5 timer eller mer. Hva gjør det med barns (fysiske og psykiske) helse? Det er åpenbart at foreldre trenger hjelp på systemnivå/samfunnsnivå til å sette grenser for sine barns mobilbruk og bruk av sosiale medier. Politikerne må manne (kvinne) seg opp og innføre reguleringer, både for mobilbruken i skolen, men spesielt for barn og ungdommers bruk av sosiale medier. Liberalismen har mange positive sider, men frihet til å ødelegge våre barns liv, er ikke en av dem. Nok er Nok.