Alle partier snakker nå om globale klimaendringer og tap av natur. Det trengs, så det er flott! Omstillingstakten som trengs derimot uteblir. Det er svært urettferdig. Det skal vi i MDG utvikle nødvendig politikk for på helgens landsmøte. Det oppleves som svært meningsfullt å få være med på!

Klimakrisen er vår tids største urettferdighet. Ekstremvaer, tørke, skogbranner og varige endringer i vaeret og naturen skaper utfordringer som er umulig å overskue i dag. Det er de som har minst som blir hardest berørt. Klimakrisen vil gi mindre mat og ferskvann, utryddelse av arter, folkevandringer og konflikter. Flere områder som er tett bebodd i dag vil bli ubeboelige om vi ikke klarer å redusere oppvarmingen. Antallet klimaflyktninger i verden er i vekst. Hver dag er det barn som ikke får mat på grunn av tørke. Hver dag er det familier som må legge ut på flukt på grunn av flom. Også i Norge er det de mest sårbare som rammes hardest av ekstremvaer og flom. Norge er altså ikke forskånet for effekten av globale klimaendringer. Vi får stadig fler ekstremværhendelser, og vi vil merke at flere flykter fra ubeboelige områder, krig og konflikt i kjølvannet av mangel på mat og vann.

Vi trenger altså klimapolitikk som faktisk kutter utslipp! Alt annet er dypt urettferdig. Heldigvis vet vi hva som skal til, og de neste årene vil avgjøre om vi klarer å stanse de verste utslagene av krisen. Og ikke minst, hvordan vi skal fordele kostnaden for den nødvendige omstillingen.

Så langt har norske regjeringer kun kuttet norske utslipp med knappe 5 prosent siden 1990, og Norge ligger derfor langt bakpå i forhold til land vi bør sammenlikne oss med. Vekslende norske regjeringer har så langt brukt kvoter, fleksible mekanismer og utslippskutt i andre land for å oppfylle sine klimaforpliktelser, fremfor å ta reelt ansvar og kutte utslipp på norsk territorium. Slike kutt utenlands er vesentlig vanskeligere å sikre at faktisk skjer, og kan virke som en «unnskyldning» for å slippe å ta utslippsreduksjoner her. Husk alle land planlegger for null utslipp i 2050. Da er det dumt å ikke kutte egne utslipp men fortsette å belage oss på å kjøpe oss fri fra «dugnaden».

Vi vil påstå at norsk klimapolitikk er også preget av et demokratisk vakuum. Mangelen på reell klimahandling er skjult bak en kakofoni av ulike mål, planer, regelverk og internasjonale avtaler som er naermest umulig for folk, naeringsliv og kommuner å forstå, og dermed vanskelig å få en innvirkning på eller å etterprøve. Typisk norsk er dessverre ikke å være god på dette området, men å utsette, og å sette stadig nye, mer ambisiøse, mål, lenger inn i fremtiden. Den fremtiden er her nå, og vi må ta nødvendig klimahandling!

Som et rikt og stabilt land som har bygget verdens største offentlig eide fond på nettopp det som har gitt oss klimaendringene, nemlig fossil energi, må Norge gjøre mye mer for å sikre en rettferdig omstilling i Norge, og globalt. Det vi trenger nå er en kombinasjon ambisiøse og realistiske mål og vilje til konkrete tiltak for å nå dem. MDG er garantisten for at nødvendig faktisk omstilling skjer. Slutt på preik! Ja til handling!