De partiene som utgjør flertallet i kommunestyret (H, FrP, NK, V) har en samarbeidsavtale. Der står det at de skal være en JA-kommune. De vil at kommunen skal si JA til søknader de får, så sant de kan, og bare NEI når de absolutt må. Det mener de er viktig for å imøtekomme behov hos næringslivet og privatpersoner. Å få JA er særlig viktig i byggesaker og bruk av areal. Vi i MDG er opptatt av at for mye JA gir NEI til naturvern, alminnelig tilgang til strandsonen, riktig bruk av matjord og kulturminner. Dette handler altså om å finne riktig balanse mellom å være rause og liberale ovenfor bygg-ivrige folk og firmaer her og nå, og hensyn til dem som kommer etter oss, med langsiktig bærekraftig natur- og arealforvaltning samt matproduksjon og beredskap, i tillegg til helsebringende friluftsliv.

Nylig fikk kommunen Brev fra Landbruks -og matministeren og Kommunal -og distrikt ministeren. Det inneholdt en klar beskjed om at bevaring av matjord og arbeid for å tilbakeføre omdisponerte areal tilbake til NLF (områder for natur, landbruk & friluftsliv).

«Jordvernets betydning for norsk matsikkerhet er forsterket i lys av den endrede geopolitiske situasjonen, bedre kunnskap om konsekvensene av klimaendringene og andre forhold som kan svekke global matproduksjon. Gjennom god arealplanlegging, kan kommunane bidra til å ta vare på matjorda. I arealplanlegginga skal mange omsyn vegast mot kvarandre. Vi vil be kommunane vurdere nøye om det er viktige samfunnsomsyn som ligg til grunn når ein går inn for å omdisponere matjord til utbygging, og om ein har vurdert alle alternativ.

Vi har tiltru til at kommunane i si forvaltning og planlegging følgjer opp det nye jordvernmålet som no er fastsett. Med felles innsats kan vi oppnå mykje.»

I Moss har vi allerede gjort flere slike «tilbakeføringer» av areal som har ligget i planer for næring og bolig. Vi har "tatt tilbake" til NLF to viktige jorder på hhv Kallum og Nordre Nore. Dette er matjord av fineste kvalitet. Beskjeden fra sentrale myndigheter på å avstå fra å bygge på matjord er altså klar. Det samme gjelder byggeforbudet i 100-meters beltet langs fjorden og Vansjø. Dette er for å sikre plante- og dyrelivet i strandsonen, samt å sikre folk flest tilgang til friluftsliv her.

Ministrene har tiltro til kommunene sin forvaltning -men vi ser med bekymring på hvordan det nye styringsflertallet nå bruker alle de mulighetene de har til å gi dispensasjoner enten det er i strandsonen eller som sist nå til nedbygning på Rørvikveien av matjord. Eiendommen i Rørvikveien i Larkollen er en såkalt «strandsittereiendom», som har stor kulturhistorisk verdi, som vitnesbyrd om hvordan småbønder levde før, på leid jord, med litt landbruk og fiske. Her går flertallet imot fagfolkene i kommunen for å gi eier lov til å skille ut og bygge på dyrkbar mark. Slike politisk bestemte dispensasjoner må begrunnes. Kravet til å kunne gi dispensasjon er at «fordelen må være større enn ulempen». Fordelen må være større enn ulempen for samfunnet, naturen og de som kommer etter oss! Imidlertid misfor forstår mange politikere dette og gir dispensasjon fordi fordelen for den som søker er stor, og ulempen synes ikke så stor. Dette tjener ikke fellesskapet på sikt - men kun de enkeltpersoner eller utbyggere som nyter godt av slik dispensasjonspraksis.

Statsforvalterenen har som oppgave å følge med slik at kommunene ikke gjør slike ulovlige vedtak. De klager, og det har de gjort i saken i Rørvikveien, heldigvis! Nå må vi sette vår lit til at styringspartiene her i Moss, og i andre JA-kommuner forstår viktigheten av å ta være på matjord og strandsonen. Kort sagt ta hensyn til intensjonen i Plan og bygningsloven!

Stadig flere av partiene viser stort engasjement for Oslofjorden og det er flott! Da må de også avstå fra å øke belastningen i strandsonen, og på matjorda rundt fjorden. Vi kommer til å følge med, og påpeke når JA ikke balanseres fornuftig, og i tråd med regelverkets intensjon, med passe forsvarlige NEI.