Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi er mange som har jobbet med 8.mars i Moss. Vi føler nå behov for å si ifra.
Metoo var et viktig vendepunkt. Et mangfold av kvinner stod frem med sine individuelle og unike - likevel så like historier. Om undertrykking, trakassering og voldtekter. Metoo avdekket en virkelighet og gjorde det tydelig for oss alle at dette ville vi ikke finne oss i. Metoo var en bevegelse. Vi sammen flyttet grensene for samspillet mellom makt og sex. Vi tydeliggjorde at grensene mellom spøk og alvor var grumsete og fylt av usikkerhet, maktmisbruk og bortforklaringer.
Mange kvinner har båret mye av ansvaret i dette. De har tatt et oppgjør med seg selv og sine venner. De har sagt tydelig fra hva som er greit og ugreit. De fleste menn har også tatt ansvar på egne og andres vegne.
Samfunnet har vært på en slags dugnad for å få bukt med seksuell trakassering og sjikane. Det smerter ekstra hardt når enkelte menn med makt ser ut til ikke å la seg påvirke av denne dugnaden. Det ser ut til at noen fortsatt turer frem og skaper ubehag, uten at det får særlige konsekvenser. De kan fortsette i sitt kollegiale fellesskap, der gutta fortsatt regjerer. For hvem tåler vel ikke en spøk mellom venner?
Ærlig talt. En nattlig telefon full av slibrigheter fra en politiker til en journalist er ikke bare en dårlig spøk eller en gjensidig kommunikasjonsform. Det er seksuell trakassering.