KRONIKK Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I tre år har han trålet, informert og planlagt for full fest med fyrverkerier, innbudte gjester og et stort og variert antall aktiviteter. Det begynte bra, fortsatte flott og plutselig var alt ingen ting. Mossejubileet 2020, som skulle markere med all tydelighet at byen levde og var frisk og opplagt ble i mars måned lagt på lit de parade. I alle fall for en stund.
Prosjektleder i Moss 2020, Trygve Nordby, har selv fortalt at han føler at situasjonen som oppsto i forlengelsen av et voksevillig virus på avveie, var som så sette utfor et overrenn med nypreparerte ski og god fart for deretter å ramle på hoppkanten. Man skal jobbe hardt for å holde entusiasmen intakt etter koronapandemiens plutselige og globale jerngrep.
I dag er det 300 år siden Moss fikk kiøbstadprivilegiene. I alle fall i dokuments form. I Fredrikstad var man særdeles lite begeistret for at naboen i nord skulle få tilgang på de samme fordeler de selv nøt godt av. Det gikk nesten 60 år før Glomma-føydalister aksepterte at også andre måtte nyte de samme privilegier de selv hadde i rikt monn.
Lenge før 1720 meldes det om stor aktivitet rundt, i og ved Mossefossen. Moss er et resultat av dette; smarte, innovative mennesker som etablerte og utviklet både næring og miljøer. I løpet av flere hundre år bygges byen sten for sten, plank for plank. En rekke karakteristika har bidratt til at Moss ble en by med boområder som Verket, Kongens gate, Kanalen og i og omkring Bråtengata. Lenge før hjørnestensbedriftene ble det, kunne man i Storgaten få absolutt alt det man trengte, enten det var marmelade eller spiker, verktøy eller gardiner.
Moss utviklet seg til et sterkt og grått samfunn som det luktet ille av, men der mennesker trivdes langs stranden innerst i Værlebukta og i de svenske bosetningene som lå der Rådhusbroen i dag ligger. Man skal ha levd en god stund for å fortelle de helt spesielle forholdene som gjorde nordre deler av Kongens gate til noe helt, helt spesielt.
Det er mennesker som gir oss noe å minnes, noe vi skal ta med oss videre. I mer enn 300 år gjorde menneskene det de kunne for å bygge noe fra bunnen av, etter siste verdenskrig viste velstanden at den møysommelighet generasjoner hadde bidratt med, lett kunne erstattes av prefabrikata og moderne boformer med innlagt vann og etter hvert bidét og isolerte vindusglass.
Sett fra en nostalgikers ståsted i 2020, er 50-, 60- og 70-tallets lemfeldige oppgjør med historien hårreisende, men ifølge dem som stelte, styrte og bidro til velstandsforbedringene var det en ideologisk umulighet ikke å ta hensyn til standard-forbedringene mulighetene ga.
Det samme gjelder også infrastruktur og trafikkvekst. I 1953 hadde bystyret muligheten til å legge et fremtidig ferjeleie helt andre steder enn der det for tiden hindrer en fri videreutvikling av mossesamfunnet.
På en dag som dette skal vi være rause med å gratulere de som fortjener det, og det er en hel del. Mennesker som har bidratt til at Moss, nå større enn for et år siden, fortsatt er en livskraftig affære.
Spørsmålet man kanskje burde stille seg når man eventuelt tenker over livet som mossing er om byen har sluppet unna etterkrigstidens revolusjon med et par skrubbsår, eller om utslettelsen av det som en gang ga lokalsamfunnet mellom Kambo og Rygge et identitetsmessig banesår, har tilintetgjort byens sjel.
Årets 17. mai-feiring var en påminnelse om at tradisjoner kan utfordres utenfra. Hvor mye skal til før nasjonaldagen kun eksisterer på Twitter og i en app?
Skal Moss og mossesamfunnet kunne glede seg over fremtidige bursdager, det er 100 år til neste anledning, må det jobbes for å pleie et samfunn som utfordres.
Det skal bygges, jernbane skal tunnel og biltrafikk skal sluses ut av Moss. Er fremtidig byutvikling tuftet på historien eller på urbane visjoner som like lett som koronapandemien, kan importeres?
Moderne tider har gitt byen mye juling, det er politikernes åpenbare privilegium, mandat og ansvar å bidra så byen også om 100 år kan slå seg for brystet og glede folket med egenart, stil og miljø.
Gratulerer med dagen til dem som har et hjerte for Moss, gratulerer med dagen til alle!
Gratulerer med dagen! Moss er en sprek og talentfull 300 åring.
