Helle (30) og Eivinds (34) førstegangskjøp var en hytte på 22 kvadratmeter

(LANDET RUNDT/Nesodden:) På toppen av en bratt naturtomt troner den lille hytta fra 1944 som Helle Hoås Gannestad (30) og Eivind Mikael Lindbråten (34) kjøpte på Nesodden for tre år siden. Den var da kondemnabel, ifølge boligannonsen.

Hytta er på Nesodden sør for Oslo, med utsikt over Bunnefjorden.

– Vi måtte ta ferge, gå langt fra nærmeste busstopp og klatre via to platåer. På toppen lå den lille sommerhytta uten innlagt vann, med utedo, omringet av over 2,4 mål med skogstomt, men med en imponerende utsikt over fjorden, forteller Helle.

Emosjonell avgjørelse

Det var etter noen år sammen i en leid leilighet på Torshov i Oslo de begynte å se etter sin første bolig. Som mange andre opplevde de at pandemien førte til et ønske om litt mer gress å trå på.

– Egentlig begynte vi veldig ambisiøst. Vi ønsket å bo i et mikrohus og vurderte å kjøpe en stor tomt sammen med venner som også ville det. Men vi skjønte veldig raskt at det ville bli koordineringsproblemer hvis flere personer skulle ta store, felles livsavgjørelser samtidig, sier Eivind.

Det var på visning nummer to de fant Furutoppen, som stedet heter.

– Det et var en emosjonell avgjørelse akkurat dette her. Da vi så utsikten, tenkte vi at dette må vi bare få til. Jeg har mange regneark på datamaskinen min, men for dette prosjektet var det sånn: «Nei, vi bare kjøper det, og så får det ta den tiden det tar å bygge hus», sier Eivind.

100 vepsebol

Noe som gjorde prosjektet mulig, var at de i oppussingsperioden kunne bo i pendlerleiligheten til Eivinds foreldre i byen.

Det første de gjorde med selve hytta, var å rive opp og rive ned – for å se om det var fukt å finne. Den var i bedre stand enn antatt, til tross for 100 døde vepsebol i taket. Etterisolering var det viktigste grepet den første høsten.

Etter tre år på stedet har de tråkket opp nye stier og utviklet hagen. De har plantet et epletre og dyrker store mengder grønnsaker. Og til høsten starter bygging av et nytt, arkitekttegnet hus i laft på det første platået.

Ikke dårlig tid

– Det har vært deilig å ikke ha noen grunn til å skynde seg. Vi får tenkt grundig igjennom det meste. Vi har kunnet følge sesongene og se hva vi bør hogge i forhold til lyset. Tomta skal bli vårt livsverk. Vi ønsker å leve i samspill med naturen, derfor vil vi ha et hus som gjør det samme. Huset skal være laget med ærlige materialer og miljøvennlige løsninger. Og så er vi veldig glad i arkitektur som legger vekt på estetikk, forklarer Helle

Den store tomta ryddes forsiktig. Som et resultat av hogsten mangler det ikke på vedstabler. Vedovn står på ønskelisten.

– Siden vi ikke vil gjøre store inngrep med sprengningsarbeid her, har vi tenkt å bygge ut ifra tomtas naturlige premisser. Se her, hele dette søkket var fullt av kvist. Her har vi hatt en skikkelig ryddejobb. Her skal det bygges, viser hun.

Når det nye huset settes opp, skal utsynet være mot hageområdet de har ryddet. Tegningene viser 36 kvadrat grunnflate, to etasjer og garasje.

– Akkurat her skal vi ha en bro som går fra andre etasje og over i terrenget der. Vi vil bevare naturen mest mulig som den er, understreker Helle.

Eivind deler Helles hageinteresse. Han har sans for den nederlandske hagedesigneren Piet Oudolf, i tillegg til at han er veldig inspirert av japansk hagestil. Det siste året har han plantet til sammen 40 rhododendron, bartrær og magnoliaer på skogstomta.

– Vi vurderer å ha vintergrønn mose i hagen. Det passer godt med klimaet her i nordøsthellinga, hvor det er litt skygge og passe fuktig, legger han til.

Krever planlegging

Paret har ikke bil, dermed er det elsykler som er hovedtransportmiddelet og tar dem de 6,2 kilometerne til fergekaia.

– Det blir en del logistikk ved å bo her. Vi bærer ting opp hit hele tida. Vi trøster oss med at livet uansett dreier seg mye om motgang, så det gjelder å velge den motgangen man kan leve med, eller som har en helsebringende effekt, smiler Helle.

Til tross for logistikken er det mindre stressfylt å bo her på naturtomta enn inne i byen, mener paret.

– Vi har det utrolig primitivt. Vi henter drikkevann hos naboen. De siste tre årene har vi dratt inn til pendlerleiligheten til Eivinds foreldre for å vaske klær hver fjortende dag. Takk og lov leverer matleveringstjenesten Oda mat helt opp hit. Det var noe av det vi sjekket med en gang vi så Finn-annonsen, forteller Helle.

De orker ikke for mye oppvask inne og nyter å bruke utekjøkkenet i sommerhalvåret.

– Vi gjør tilpasninger hele tida. Men når vi får nytt hus, da blir det andre boller, sier Helle.

Livsomveltende

Helle og Eivind betegner livet på Furutoppen som et motsvar til en kultur de har følt seg fremmede i – en kultur som består av karrierejag, raskt konsum, et stadig høyere tempo og mye tid foran skjermer.

De er samstemte i at det å bruke kroppen, bære vann, hogge og rydde på tomta føles meningsfullt.

– Det har vært livsomveltende for meg å flytte hit og kunne gå rett ut i naturen. Rett nedenfor her kan vi hoppe i sjøen når vi føler for det. Det er en kvalitetsmessig forskjell til planlagte aktiviteter. Og jeg merker at det å være mer i naturen er veldig godt for oss som jobber mye digitalt, sier Helle.

Begge er selvstendig næringsdrivende. Han er IT-utvikler, og hun er kreativ strateg og konsulent innen digital kommunikasjon.

Å knytte miljø, estetikk og arkitektur sammen er kjernen i prosjektet.

– Noen vil sikkert mene at vi beveger oss bakover i tid, men det er ikke sånn vi ser det. Livsstilen er primitiv for en begrenset periode. Vi er ikke reaksjonære. Vi ønsker å kombinere det beste med måten vi mennesker alltid har levd på, med de nye ideene i vår tid. Målet er at dette skal bli en vill, vakker, botanisk skogshage hvor både planter, insekter, dyr og mennesker har det bra, og at vi skal kunne gi det videre til de som kommer etter oss, sier Helle.